Home > Work > Mannen som elsket Yngve (Jarle Klepp, #1)
1 " Det er som en abstinens ikke å få se den man er forelska i. Du kjenner det, fysisk, i hele deg, hvordan du mangler noe essensielt, hvordan det som får deg til å puste, det som får føttene dine til å bevege seg, ikke fins lengre. Alt annet mister betydning. Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke. Forsøk å slutte å være forelska når du er det. Det er umulig. "
― Tore Renberg , Mannen som elsket Yngve (Jarle Klepp, #1)
2 " Jeg var bare trist. Jeg var bare skuffa. Vondt i kroppen, verk i hele meg. For Yngve var ikke der til å se meg. Hva kunne være viktigere, tenkte jeg, i min maniske, forelska logikk, enn å være her? Hva, Yngve? Jeg er jo her? Så syk kan du vel ikke være? Faen, hvor er du Yngve, det er jo helg, skal jeg ikke få se deg før mandag nå, da? Jeg er jo bare her for deg. Jeg har jo forandra meg for deg. "
3 " Det var en sky som hang over Rennesøyhornet, og den mindte meg om en golden retriever i sprang, og vet du at den hermer? Ja, vet du at skyen hermer? Jo, den hermer en golden retriever, den minner ikke om den. Det var bare jeg som tok feil. Den hermet, den svevde over Rennesøyhornet og lekte hund, jeg så det. Han bjeffa og logra oppe på himmelen, lekte en hund han hadde sett nede på jorda. En hund som sprang etter en spurv. Jeg så det. han hoppet på forpotene, skyen hoppet på forpotene og krafsa opp etter en trestamme. Men vet du hva, Jarle? han vet det. Han vet at det snart er over.Snart skal han savne tiden da han hang over Rennesøyhornet og var hund. Når skyen oppløser seg så tenker en av regndråpene mens han daler nedover Jæren og treffer et jorde at nå, nå dør jeg. Ja, nå dør jeg. Nå skal jeg treffe et jorde og bli til en del av det som får gulrøttene og potetene på åkeren til å gro. Men vet du hva, Jarle? Mens han tenker dette, og mens han er trist, så husker han hva han har vært, at han har vært en hund. At denne regndråpen som skal slutte å være en regndråpe har vært en liten del av halen på en logrende hund. "
4 " Kan dere sitte her og late som om verden er den samme? Når bladene har hengt seg opp på trærne igjen, når regnet har trukket seg tilbake i skyene, når sola har splintret tåka, når det har gått et menneske gjennom skolegården og lagt gullstøv i grusen, kan dere bare sitte her og si at alt er som før? "
