49
" Carmen LXXVI
Siqua recordanti benefacta priora voluptas
est homini, cum se cogitat esse pium,
nec sanctam violasse fidem, nec foedere in ullo
divum ad fallendos numine abusum homines,
multa parata manent in longa aetate, Catulle,
ex hoc ingrato gaudia amore tibi.
nam quaecumque homines bene cuiquam aut dicere possunt
aut facere, haec a te dictaque factaque sunt;
omnia quae ingratae perierunt credita menti.
quare cur tu te iam amplius excrucies?
quin tu animum offirmas atque istinc teque reducis
et dis invitis desinis esse miser?
difficilest longum subito deponere amorem.
difficilest, verum hoc qualubet efficias.
una salus haec est, hoc est tibi pervincendum:
hoc facias, sive id non pote sive pote.
o di, si vestrumst misereri, aut si quibus umquam
extremam iam ipsa in morte tulistis opem,
me miserum aspicite et, si vitam puriter egi,
eripite hanc pestem perniciemque mihi.
heu, mihi surrepens imos ut torpor in artus
expulit ex omni pectore laetitias!
non iam illud quaero, contra me ut diligat illa,
aut, quod non potis est, esse pudica velit:
ipse valere opto et taetrum hunc deponere morbum.
o di, reddite mi hoc pro pietate mea. "
― Catullus , Laat ons leven en minnen: de mooiste liefdesgedichten
50
" Bede
Het is een voldoening te weten
dat je goed hebt gehandeld,
steeds je plicht hebt gedaan,
je gegeven woord hebt gehouden
en nooit meineed hebt gepleegd
om een ander te bedriegen.
Er wacht jou dan ook een lang
leven vol vreugde, Catullus,
na deze onbeantwoorde liefde.
Alle goeds dat mensen elkaar
kunnen zeggen of doen,
heb jij gezegd of gedaan.
Door haar verraad heb je
al je vertrouwen verloren.
Waarom je nog afmartelen?
Verman je, trek je terug
en maak jezelf niet ongelukkig
tegen de wil van de goden.
Het is lastig om een oude
liefde op te geven, het is
lastig, maar noodzakelijk.
Dat is je enige redding,
je enige kans op zege.
Doe het of je nu kan of niet.
Goden die vol mededogen
al zovelen hebt bijgestaan
in het aanschijn van de dood,
red een ongelukkig mens
die voorbeeldig heeft geleefd,
van deze pest en plaag,
van deze onlust die hem
door merg en been drong en
alle levensvreugde benam.
Ik vraag niet dat zij me
zou liefhebben of trouw zou
zijn (dat is onmogelijk)
ik wil alleen van haar genezen.
Goden, gun mij die genade,
ik heb mijn plicht gedaan.
(Paul Claes) "
― Catullus
58
" Because he has bright white teeth, Egnatius whips out a tooth-flash on all possible (& impossible) occasions. You’re in court. Counsel for defence concludes a moving peroration. (Grin.) At a funeral, on all sides heart-broken mothers weep for only sons. (Grin.) Where, when, whatever the place or time – grin. It could be a sort of ‘tic’. If so, it’s a very vulgar tic, Egnatius, & one to be rid of. A Roman, a Tiburtine or Sabine, washes his teeth. Well-fed Umbrians & overfed Etruscans wash theirs daily. The dark Lanuvians (who don’t need to), & we Veronese, all wash our teeth.… But we keep them tucked in. We spare ourselves the nadir of inanity – inane laughter. You come from Spain. Spaniards use their morning urine for tooth-wash. To us that blinding mouthful means one thing & one only – the quantity of urine you have swallowed. "
― Catullus , The Complete Poems