" Familien så på med ærefrykt og forventning. For her var det noe nytt i utvikling. Som de tok feil! Noe gammelt, gammetl var igjen i emning, men ingen vitenskapsmann. Over vuggen min stod halvmånen. I mitt blod sang sollandets sikader, kalte Sydens dunkleste netter, brant et hetere lys og skvatt skinnende gullfisk i strømmen. Nåja, i det fløt vandrerens vemod og jegerens grumhet. Den gang i min femte sommer sprang jegeren ut.
Landstrykeren kom langt seinere. "

― , Lys og skygger i Sjøgata